Vikingtiden · 793–1066
Våpen
Sverd, spyd og øks var mer enn redskaper for krig. De viste hvem du var, de ble gitt i gave og arvet, og de fulgte eieren i graven. Her er 12 våpen fra museer i Norge, Sverige og Danmark.
Sverdet
Et sverd var det dyreste våpenet en mann kunne eie, og mange av dem var mer pyntegjenstander enn verktøy. Klingen var tveegget og rundt 90 centimeter lang. Det som skilte et sverd fra et annet, var festet: hjaltene på hver side av grepet og knappen på toppen, ofte innlagt med sølv, kobber og messing.
De fleste vikingsverdene vi kjenner, er funnet i graver. Norge har langt flere enn Danmark, fordi skikken med å gi den døde våpen med seg varte lenger her. Arkeologen Jan Petersen sorterte de norske sverdene etter festets form i 1919, og museene bruker fortsatt bokstavtypene hans.
Rundt 800 · Broa, Halla, Gotland
Sverdfestet fra Broa
Festet er av forgylt bronse, dekket av slyngede dyr, og grepet er delt i fire felt med perlerader mellom. Det lå i en skjelettgrav på Broa sammen med et sett seletøybeslag, og det er dette funnet som har gitt navn til broastilen, den eldste dyrestilen i vikingtiden.
800-tallet · Steinsvik, Tjeldsund, Troms
Sverdet fra Steinsvik
Sverdet er nesten en meter langt og godt bevart. Klingen er mønstersveiset, og festet er usedvanlig rikt: innlagte bronseplater med dyreornamentikk, flettede sølvtråder og remser av sølv og kobber.
Sverdet lå i en grav ved en liten sandhaug. Den døde var lagt med hodet mot øst og sverdet ved venstre side.
900-tallet · Egge, Steinkjer, Trøndelag
Sverdet fra Egge
Knappen er smidd i fem deler, og de to ytterste er formet som dyrehoder som vender seg bort fra hverandre. Hjaltene er dekket av innlagte sølvbånd i fletter og spiraler, og på underhjaltet slynger to slanger seg rundt grepet.
Sverdet ble funnet da det skulle graves en kabelgrøft gjennom en gravhaug like ved Egge kirke. Graven var en branngrav.
900-tallet · Hedmarken, Innlandet
Sverdet med ULFBERHT-merket
Innlagt i klingen står navnet ULFBERHT, skrevet med latinske bokstaver. Rundt 170 sverd med dette merket er kjent fra hele Nord-Europa. De ble trolig laget i Rhinland i Frankerriket, og ble så ettertraktet at merket også ble kopiert.
Festet er pyntet med kobber i slyngmønster. Sverdet kom til museet allerede i 1829, med bare den opplysningen at det var funnet i jorda på Hedmarken.
900-tallet · Sandbu, Vågå, Innlandet
Sverdet fra Sandbu
Bare den øvre halvdelen av klingen er bevart, men festet er desto mer imponerende. Hjaltene er tunge og har vært pyntet med striper av innlagt sølv, og knappen alene veier over 200 gram. Sverdet kommer fra en grav på Sandbu i Vågå.
Andre halvdel av 900-tallet · Gjermundbu, Ringerike, Buskerud
Sverdet fra Gjermundbu
Gjermundbu-funnet fra 1943 er en av de rikeste mannsgravene fra vikingtiden i Norge. Her lå den eneste vikinghjelmen som er funnet bevart i Norge, sammen med rester av en ringbrynje, sverd, spyd, økser og skjoldbuler.
Sverdet hadde fått klingen bøyd med vilje før det ble lagt i graven. Hjaltene er innlagt med sølv og kobber i rutemønstre.
900-tallet · Vold, Grue, Innlandet
Det sammenrullede sverdet fra Vold
Klingen er rullet sammen flere ganger, slik at sverdet ikke lenger kunne brukes. Det lå i en stor gravhaug sammen med bein av flere hester. Hvorfor sverd ble bøyd før de ble lagt i graven, vet vi ikke sikkert. Kanskje skulle våpenet «dø» med eieren, eller kanskje skulle ingen kunne ta det i bruk igjen.
Rundt 1000 · Århus, Fyresdal, Telemark
Sverdet fra blomsterbedet i Fyresdal
I 1996 fant en hageeier sverdet i et blomsterbed. Klingen er bøyd og ligger i tre deler. Midt på underhjaltet sitter en liten maske med tydelige øyenbryn og hengende bart, laget av innlagt sølv og niello.
Slutten av 900-tallet · Gråsand, Haderup, Jylland
Sverdknappen fra Gråsand
Bare knappen er igjen av dette sverdet. Den er av jern, kledd med sølv og pyntet med mammenstilens slyngede dyr. Den ble funnet i en myr på Jylland.
Spydet
Spydet var det vanligste våpenet. Det var billigere å lage enn et sverd, og kunne både kastes og brukes til å stikke med. Landskapslovene påla frie menn å holde egne våpen når leidangen ble kalt ut, og for de fleste betydde det spyd, øks og skjold.
900-tallet · Nomeland, Valle, Setesdal
Sølvkledd spydspiss fra Nomeland
Hele falen, delen som skaftet ble stukket inn i, er kledd med en sølvplate med slyngmønster tegnet opp i niello. I den ene eggen er det merker etter to sverdhugg.
Spydspissen ble funnet i 1890-årene, da noen bønder i Hyllestad gravde i hauger ved postveien på Nomeland. Et spyd, en øks og et sverd lå tett sammen, med oddene mot nord.
900-tallet · Nomeland, Valle, Setesdal
Den andre spydspissen fra Nomeland
Samme type, fra det samme funnet. Her er sølvdekoren lagt i rombeformede rammer. Spydet er bøyd der bladet begynner, og også her har eggen merker etter et sverdhugg.
Øksa
Øksa var både redskap og våpen. Skjeggøksa, med et blad som stikker ned under skaftet, var vanlig fra 700-tallet. Mot slutten av vikingtiden kom de brede, tynne stridsøksene som krigerne holdt med begge hender.
Rundt 970 · Bjerringhøj, Mammen, Jylland
Mammen-øksa
Den mest berømte vikingøksa, og den har gitt navn til en hel kunststil: mammenstilen. Øksehodet er av jern, helt dekket av innlagte sølvtråder. Den ene siden viser en fugl i et mønster av ranker, den andre bare ranker.
Øksa lå i en kammergrav for en rik mann i Bjerringhøj. Årringene i tømmeret viser at gravkammeret ble bygget vinteren 970–971, og det gjør øksa til en av de best daterte gjenstandene fra vikingtiden. Den var trolig ikke laget for kamp, men for å vise hvem eieren var.
Bildene er museenes egne og brukes etter lisensen som står under hvert bilde. Teksten er vår egen, basert på museenes registreringer. Se også runesteinene.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.