Vikingtiden · 793–1066
Smykker og sølv
For vikingene var smykker mer enn pynt. Et anheng kunne beskytte den som bar det, en armring kunne gis som lønn eller deles opp og brukes som betaling, og et kors viste at man hadde tatt den nye troen. Her er 18 smykker og sølvgjenstander fra museer i Sverige og Danmark.
Anheng og amuletter
Både kvinner og menn bar anheng, i kjeder, på perlestrenger eller festet til drakten. Noen var bare pynt, andre hadde nok også en beskyttende kraft: en torshammer, et ansikt, et dyr. De enkleste ble støpt i bronse i store serier. De dyreste var av sølv eller gull og dekket av filigran, mønstre av tynn, snodd tråd, og granulering, små metallkuler loddet fast én og én.
900-tallet · Erikstorp, Ödeshög, Östergötland
Torshammeren fra Erikstorp
Hammeren er av sølv, med forgylte plater som er dekket av slyngede tråder i filigran. Øverst, der kjeden er festet, er den formet som et hode med to store, runde øyne. Den er drøyt seks centimeter lang og veier litt over 20 gram.
Små hammere som denne ble båret som amuletter, etter guden Tors hammer Mjølne. Denne kom til Historiska museet i 1876.
900-tallet · Härads-Kumla, Strängnäs, Södermanland
Ansiktsanhenget fra Härad
Et lite anheng av bronse, bare fire og en halv centimeter langt. Midt på sitter et ansikt med store, runde øyne og en bred bart, og rundt det slynger det seg dyr. Museet antyder, med et spørsmålstegn, at ansiktet kan være Odin.
Anhenget ble funnet i en grav under en arkeologisk utgravning, og kom til museet i 2004.
900-tallet · Vårby, Huddinge, Södermanland
Anhengene fra Vårby-skatten
Ni forgylte anheng med gjennombrutt mønster av gripedyr, små dyr som griper fatt i seg selv og hverandre med labbene. Åtte er i borrestil og ett i jellingstil.
Anhengene var en del av en skatt som ble gravd ned i Vårby sør for Stockholm. Der hang de en gang fra hvert sitt skjoldformede beslag.
900-tallet · Birka, Björkö, Uppland
Tungeformet spenne fra Birka
Et spenne av bronse, rundt ti centimeter langt, dekket av slyngede dyr i jellingstil som speiler hverandre om en midtlinje. Øverst er det festet en ring av sølv, slik at spennet kunne henge i en kjede.
Det ble funnet i Svarta jorden, den svarte kulturjorda i handelsbyen Birka i Mälaren, under Hjalmar Stolpes utgravninger på 1800-tallet.
900-tallet · Mammen, Jylland
Patrisen fra Mammen
Slik ble mange smykker laget. En patrise er et stempel med opphøyd mønster. Smeden la et tynt blikk av sølv eller gull over og hamret eller presset det ned, og fikk det samme mønsteret igjen og igjen.
Denne patrisen er av bronse og viser to dyr som speiler hverandre. Den er funnet i Mammen, samme sted som den kjente Mammen-øksen.
Armringer og nåler
Draktnåler og spenner holdt klærne sammen, og de var samtidig det tydeligste stedet å vise rikdom. En armring av sølv var både smykke og formue. Den kunne gis som gave fra en høvding til en mann han ville binde til seg, og den kunne kuttes opp og brukes som betaling.
1000-tallet · Lilla Rone, Lye, Gotland
Armringen fra Lilla Rone
Ringen er laget av flere sølvtråder som er snodd sammen, og endene er støpt over med to dyrehoder som møtes i åpningen. Hodene har spor av forgylling. Ringen er drøyt ni centimeter i diameter.
1000-tallet · Undrom, Boteå, Ångermanland
Drakeringen fra Undrom
Ringen er formet som en slange eller drage som kveiler seg rundt armen, med halen stikkende ut forbi hodet. Fjellene på kroppen og detaljene på hodet er fylt med niello, en svart masse som får mønsteret til å tre fram mot sølvet. Hodet har spor av forgylling.
Ringen veier 132 gram og var en del av en skatt som ble funnet i Undrom i Ångermanland.
900-tallet · Sojvide, Sjonhem, Gotland
Draktnålen fra Sojvide
Hodet på nålen er bøyd som en krok og formet som et dyr med åpen kjeft. Det er forgylt og dekket av flettebånd i borrestil. Nålen er nesten elleve centimeter lang og veier over 50 gram, så den var laget for å synes.
900-tallet · Kathrinelund, Voel, Jylland
Maskenålen fra Kathrinelund
Til venstre er en draktnål av forgylt bronse fra Kathrinelund. Hodet er en maske med store øyne og bart. Til høyre ligger et anheng fra Ejby Mølle på Fyn med nesten samme ansikt.
Slike masker finnes på mange gjenstander fra vikingtiden, fra smykker til runesteiner. Hvem de forestiller, vet vi ikke sikkert.
Skatter og sølvkar
Vikingtiden hadde få mynter i vanlig bruk. Sølv ble i stedet regnet etter vekt: mynter, barrer og smykker ble kuttet i biter, hakkesølv, og veid opp på små skålvekter. Mange biter har små hakk etter kniver, der noen har testet om sølvet var ekte.
Hvorfor ble så mye gravd ned? Noen skatter ble nok gjemt for å være trygge, i en urolig tid uten banker, og eieren kom aldri tilbake for å hente dem. Andre kan ha vært gaver til gudene.
900-tallet · Fæsted, Sønderjylland
Gullspennet fra Fæsted
Et rundt spenne av gull, knapt seks centimeter bredt, dekket av tre dyr i jellingstil laget av snodd perletråd og små gullkuler. Under henger fire kjeder av doble ringer, hver omkring 13 centimeter lange, som ender i små trekantede anheng.
Spennet var en del av Fæsted-skatten, som en gruppe detektorfolk fant i 2016. Skatten består av mer enn 300 gjenstander av gull, blant dem åtte store armringer, og veier knapt halvannen kilo. Den ble trolig lagt ned som et offer.
Andre halvdel av 900-tallet · Terslev, Sjælland
Anheng fra Terslev-skatten
Tre anheng av sølv, pyntet med spiraler, flettede bånd og rader av små sølvkuler.
De kommer fra en av Danmarks største sølvskatter. To gutter fant den i 1911 da de gravde i en hage i Terslev. Skatten veier over seks og et halvt kilo og inneholder mynter fra Irak til England, drikkeskåler, smykker og mye hakkesølv.
Rundt 958 · Jelling, Jylland
Jellingbegeret
Et lite beger av nesten rent sølv, bare fire centimeter høyt. Det er forgylt på innsiden, og rundt utsiden slynger to S-formede dyr seg inn i hverandre, fremhevet med forgylling og niello. Det er dette begeret som har gitt navn til jellingstilen.
Begeret ble funnet i 1820 i gravkammeret i Nordhaugen i Jelling. Kammeret var plyndret lenge før, og begeret var noe av det lille som var igjen.
1000-tallet · Lilla Valla, Rute, Gotland
Sølvskålen fra Lilla Valla
Skålen er drevet ut av sølv, med riller som går ned langs hele siden. Langs kanten løper et forgylt bånd der tynne, slyngede dyr er risset inn.
Den lå i en sølvskatt på Lilla Valla i Rute på Gotland.
Kors og krusifikser
Da Norden ble kristnet, kom korset i stedet for torshammeren. De første korsene var ofte laget av de samme håndverkerne og pyntet med de samme dyrene. Mange er relikviekors: hule kors som kunne åpnes, laget for å bære en liten bit av noe hellig.
Flere av korsene her er yngre enn vikingtiden. De viser hvordan den gamle dyreornamentikken levde videre et stykke inn i middelalderen.
Tidlig middelalder · Gåtebo, Bredsättra, Öland
Gåtebokorset
Et relikviekors av sølv med niello, hengt i en tykk, flettet kjede. Kjeden er pyntet med store, runde perler, og korset henger i en åpen holder med bøyde armer som ender i små blader.
Med kjeden er det nesten en halv meter langt. Korset ble funnet i Gåtebo på Öland.
Rundt 1100 · Næsby, Orø, Sjælland
Orøkorset
Et relikviekors av gull, i en flettet kjede der endene er formet som dyrehoder. På forsiden er Kristus på korset, med Guds hånd over seg. En av innskriftene nevner «Olav konge», som oftest tolkes som Olav den hellige.
Korset ble funnet i 1849, da det stakk opp av en nypløyd åker på Orø. Det var en tjenestejente som fant det. Med kjeden veier det rundt 310 gram.
1100-tallet eller tidlig 1200-tall · Vest-Lolland
Bronsekrusifikset fra Lolland
Dette er forsiden av et relikviekors. Baksiden er borte, men små øyer øverst og nederst viser hvor de to halvdelene var festet sammen. Kristus står med åpne øyne på korset, over ham er Guds hånd, og under ham er et langt slangehode.
Korset var trolig forgylt, og det ble kanskje båret på brystet av en prest. Det er funnet på Vest-Lolland.
Rundt 1100 · Østermarie, Bornholm
Relikviekorset fra Østermarie
Korset er støpt i sølv med bilder lagt inn i svart niello. På forsiden er Kristus med Maria og Johannes på hver side, Guds hånd over og Guds lam under. Det henger i en gjennombrutt perle formet som et sammenkrøllet dyr, og dyrehodene ved hengselet er i urnesstil.
En amatørarkeolog fant det med metalldetektor i 2012. Korset kan åpnes og var laget for en relikvie, men det var tomt.
Rundt 1100 · Østermarie, Bornholm
Kjeden til Østermarie-korset
Året etter at korset ble funnet, kom kjeden for dagen på samme åker. Den er nesten en meter lang og flettet av tynn sølvtråd. Endene er formet som to dyrehoder i urnesstil, som holder en ring der korset var festet.
Bildene er museenes egne og brukes etter lisensen som står under hvert bilde. Teksten er vår egen, basert på museenes registreringer. Se også skip og treskurd.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.