Før vikingtiden · ca. 550–800
Overgangsrunene
Også kalt senurnordiske runer
Mellom 500 og 800 krympet runerekken i Norden fra 24 til 16 tegn. Det skjedde gradvis, og i overgangstiden står gamle og nye former side om side.
- ᚠf
- ᚢu
- ᚦþ
- ᚨa
- ᚱr
- ᚲk
- ᚷg (falt bort)
- ᚹw (falt bort)
- ᚺh
- ᚾn
- ᛁi
- ᛃj
- ᛇï (falt bort)
- ᛈp (falt bort)
- ᛉz
- ᛊs
- ᛏt
- ᛒb
- ᛖe (falt bort)
- ᛗm
- ᛚl
- ᛜŋ (falt bort)
- ᛞd (falt bort)
- ᛟo (falt bort)
Bleke runer: de åtte som falt bort.
Åtte runer forsvant
Runene for g, w, p, e, d, o, ng og den sjeldne ï gikk ut av bruk, og flere av de andre fikk nye former. Det er et paradoks: språket fikk flere lyder i den samme perioden, ikke færre.
Forskerne mener endringen kom av flere ting på en gang: lydendringer, at runenavnene endret seg, og et ønske om enklere tegn.
Innskrifter fra overgangstiden
Eggja-steinen fra Sogn og Blekinge-steinene i Sør-Sverige viser rekken underveis. Et hodeskallefragment fra Ribe i Danmark, fra 700-tallet, er blant de første innskriftene med bare de seksten nye runene.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.