Vikingtiden · 1000-tallet
Stavløse runer
Også kalt hälsingeruner
De stavløse runene er kortkvistrunene skåret ned til det aller minste: hovedstaven er borte, og bare kvistene står igjen. Resultatet ser mer ut som små streker enn som runer.
- ffé
- uúr
- þþurs
- ąóss (ikke funnet)
- rreið
- kkaun
- hhagall
- nnauðr
- iíss
- aár
- ssól
- tTýr
- bbjarkan
- mmaðr
- llǫgr
- ʀýr
Tegnet av oss etter innskriftene i Hälsingland. Ingen stavløs form av ą er funnet, så den står tom. Hvor høyt i båndet en rune står, er en del av hvordan den leses.
Runesteinen ved Hög kirke i Hälsingland (Hs 12) er skrevet med stavløse runer: se de korte strekene og prikkene i det rødmalte båndet.
Foto: Bengt A. Lundberg, Riksantikvarieämbetet · CC BY 4.0 · Riksantikvarieämbetet
En hurtigskrift
Fordi hver rune bare er noen få korte streker, gikk de fort å risse. De fleste kjente innskriftene står på stein i Hälsingland og Medelpad nord i Sverige, og de er sjeldne.
Tydet på 1600-tallet
Lenge kunne ingen lese dem. Den svenske lærde Magnus Celsius knekket koden på 1670-tallet, og sønnen hans fant verdien av den siste runen.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.