Vikingtiden · 793–1066
Skip og treskurd
Det meste av vikingenes kunst var skåret i tre, og nesten alt er råtnet bort. Det vi har, er bevart fordi det ble lagt i blåleire under en gravhaug eller bygget inn i en kirke. Her er 18 skip, møbler, utskjæringer og forgylte værfløyer fra museer i Norge, Sverige og Danmark.
Osebergfunnet
Ingen grav fra vikingtiden er rikere enn Oseberghaugen ved Tønsberg. Haugen ble åpnet i 1904, og under torva lå et helt skip med et gravkammer bak masten. Skipet sto i blåleire og var pakket inn i stein og torv, og derfor er tre og tekstiler uvanlig godt bevart.
I kammeret lå to kvinner. Den ene ble lenge regnet som dronning Åsa fra sagaene, men det tror få forskere i dag, og vi vet ikke hvem de var. Ellers i skipet lå senger, kister, kjøkkenutstyr, en vogn, fire sleder og fem dyrehodestolper, og mye av treverket er dekket av utskjæringer. Graven ble plyndret ikke lenge etter år 953.
Bygget rundt 820, lagt i haugen 834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Osebergskipet
Skipet er bygget av eik, er omtrent 22 meter langt og drøyt fem meter bredt, og kunne både ros og seiles. Årringene i tømmeret viser at det ble bygget rundt 820, trolig på Vestlandet. Gravkammeret ble tømret i 834, så skipet var omtrent 14 år gammelt da det ble gravlagt.
Begge stavnene er dekket av utskårne dyr som fletter seg i hverandre, og de ender i en høy spiral.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Dyrehodestolpen med «løvehodet»
Stolpen er skåret i lønn og er omtrent en halv meter lang. Hodet lener seg kraftig fremover, ansiktet er dekket av geometriske mønstre og nakken av slyngede dyr. Det har fått kallenavnet den «forkjølede løven».
Nederst er det et firkantet hull der stolpen har sittet på et skaft. Hva de fem dyrehodestolpene fra Oseberg ble brukt til, vet vi ikke.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Den karolingiske dyrehodestolpen
Dette dyret har lang snute, store runde øyne og en nesten lukket kjeft full av tenner. Halsen er dekket av dyr i relieff, satt inn i runde medaljonger.
Mellom kjevene er det skåret et hull, og der har det gått et tau. Nederst er en glatt flate med et hull for skaftet, pyntet med enkle innrissede linjer.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Det fineste slededraget
Draget er skåret i ett stykke lønn og er over en meter langt. Nederst deler det seg i to armer med hull for en tverrpinne som festet det til sleden. Oversiden er dekket av dyr i relieff, rammet inn av stripete sølvbånd og slått tett med små og store sølvnagler.
Det ble funnet i to deler. Den fremste delen ble brukket av og tatt opp i 1903, før den egentlige utgravningen. Resten lå igjen i gravkammeret og kom fram sommeren etter.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Den fjerde sleden
Sleden er rundt to meter lang og laget av bøk og eik, med beslag av jern, messing og tinn. Kassen er dekket av gjennombrutt treskurd, og også meiene og bukkene under er skåret ut.
Det lå fire sleder i Oseberg, og tre av dem er rikt utskåret.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Sheteligs slede
Sleden har fått navn etter arkeologen Haakon Shetelig, som var med på utgravningen og senere skrev om treskurden. Den er også bygget av bøk og eik, og er like lang som den fjerde sleden.
På hjørnene av kassen sitter små dyrehoder med åpne kjefter, og sidene er dekket av kryssende bånd med dyr imellom.
834 · Oseberg, Tønsberg, Vestfold
Sengegavlen
Gavlen er av bøk, omtrent 76 centimeter høy og halvannen meter bred. Den øverste bjelken ender i et dyrehode på hver side. Det ble funnet flere senger i Oseberg, og denne er nesten en nøyaktig kopi av en annen.
Gokstadfunnet
Gokstadskipet ble gravd ut i 1880, fra Kongshaugen i Sandefjord. Det er det største bevarte vikingskipet, over 23 meter langt og med plass til 32 årer. Skipet ble bygget i 890-årene, og rundt år 900 ble en mann gravlagt i det.
Treskurden fra Gokstad er enklere og stivere enn i Oseberg. Den hører til borrestilen, som har fått navn etter gravfeltet på Borre, også det i Vestfold.
Rundt 900 · Gokstad, Sandefjord, Vestfold
Sengestolpen med dyrehode
To flate eikeplanker ender i hvert sitt dyrehode, med halsen skåret gjennombrutt. Skurden er bare på den ene siden. Først trodde man de kom fra et høysete, men i dag regnes de som stolpene ved hodeenden av en seng.
Rundt 900 · Gokstad, Sandefjord, Vestfold
Rorpinnen
En stokk av lett løvtre, i dag 94 centimeter lang og sterkt krympet. Ytterst er en tapp som har passet i roret. Like innenfor er det skåret et dyrehode med spor av gul maling, og resten av stokken har også vært pyntet.
Stokken sto på skrå i baugen av skipet og ble derfor tolket som skipets rorpinne. Den virker likevel for spinkel til det store roret.
Rundt 900 · Gokstad, Sandefjord, Vestfold
Spillebrettet
En tynn eikeplanke, 70 centimeter lang, med innskårne linjer og figurer på begge sider. Langs endene er det små hull etter jernstifter. Brettet har trolig sittet i en ramme, og det kunne snus, slik at det ble brukt til to forskjellige spill.
Værfløyer
Fløyene er formet som en kvart sirkel av tynn bronse, forgylt, med et dyr på toppen. De satt trolig på skip, i stavnen eller på masten. Langs den buede kanten er det små hull der det har hengt bånd eller små, løse blikk.
Da tiden med langskip var over, ble flere av dem satt opp på kirketårn. Det er grunnen til at de er bevart, og noen satt der helt til 1900-tallet.
1000-tallet · Söderala kirke, Hälsingland
Söderala-fløyen
Fløyen er av forgylt bronse og er 35 centimeter bred. Midtfeltet er gjennombrutt, og der fletter tre dyr seg i hverandre. Det største har vinger, bøyd hals og strakt forbein, og et ringformet dyr biter over forbeinet dets. Mønsteret er i ringerikestil.
Fløyen satt på tårnet på Söderala kirke og kom til Historiska museet i 1917. Hullene langs underkanten har holdt løse små blikk, som i dag mangler.
1000-tallet · Heggen kirke, Modum, Buskerud
Heggen-fløyen
Platen er av forgylt bronse, bare tre millimeter tykk, og gravert med et stort og et lite dyr på den ene siden og en fugl på den andre. Langs de rette kantene sitter brede beslag med ornamenter, og ytterst står et frittstående, støpt dyr.
Fløyen kom til museet i Oslo i 1923 fra en privat samling, og ifølge tradisjonen kommer den fra Heggen kirke i Modum.
1000-tallet · Källunge kirke, Gotland
Källunge-fløyen
Fløyen er av tynn bronseplate som opprinnelig var forgylt, og den krones av en løve. Den ene siden har sju dyr flettet i hverandre. Den andre viser et stort firbeint dyr med en slange rundt halsen, det samme motivet som på den store Jellingsteinen.
Museet regner med at fløyen først satt i baugen på et skip og senere ble gjenbrukt som værfløy på tårnet til Källunge kirke.
1000-tallet · Lolland, Danmark
Hesten fra en fløy
En liten hest av forgylt bronse med spiraler på bogen og låret. Den har stått ytterst på en fløy fra et nordisk skip, slik dyrene på de andre fløyene gjør, og hullene i hovene er for naglene som holdt den fast. Hesten er trolig funnet i jorda på Lolland.
Treskurd i de første kirkene
Da Norden ble kristnet på 1000-tallet, var de første kirkene bygget av tre. Treskjærerne fortsatte med de slyngede dyrene de kjente, nå på portaler, vegger og gavler. Den siste stilen i vikingtiden har fått navn etter Urnes stavkirke i Sogn.
Det meste av dette er borte. Det som er igjen, er ofte planker som ble gjenbrukt da nye kirker ble bygget, eller som ble liggende under gulvet.
Andre halvdel av 1000-tallet · Urnes, Luster, Vestland
Nordportalen i Urnes stavkirke
Dagens kirke ble bygget tidlig på 1130-tallet, men de utskårne plankene i nordportalen, nordveggen og gavlene er tatt vare på fra en eldre kirke på samme sted. De er skåret i høyt relieff og viser slanke dyr i kamp, med kroppene viklet i hverandre som bånd.
Denne skurden har gitt navn til urnesstilen. Urnes regnes som Norges eldste bevarte stavkirke og står på UNESCOs verdensarvliste.
Rundt 1070 · Hørning ved Randers, Jylland
Hørning-planken
Planken kommer fra en trekirke som ble bygget i Hørning rundt 1070. Den lå øverst i en stavvegg og holdt de stående plankene på plass.
På utsiden er det skåret et drakedyr i urnesstil, og det var malt i farger. På innsiden var det malt planteranker i en stil som var vanlig ellers i Europa.
1100–1250 · Hemse kirke, Gotland
Dragehodet fra Hemse stavkirke
Et gjennombrutt ornament av eik formet som et dragehode, i samme stil som portalplankene fra den samme kirken. Det er ikke helt: eldre tegninger viser at snuten svingte opp og bakover.
Hvor det satt på kirken, er usikkert, kanskje på en gavl eller ytterst på mønet. Det ble funnet sammen med andre deler av stavkirken under gulvet i steinkirken som senere ble bygget i Hemse.
Rundt 1000 · Domkirken i Kamień Pomorski, Polen
Cammin-skrinet
Skrinet var formet som et hus med buet tak. Kjernen var av tre, kledd med plater av elgtakk med ornamentikk i mammenstil, og holdt sammen av forgylte bronsebeslag. Det sto i domkirken i Cammin, i dag Kamień Pomorski, og skal ha rommet relikvier etter den hellige Cordula.
Originalen forsvant i 1945, mot slutten av andre verdenskrig. Det vi har i dag, er avstøpninger og kopier som denne i Historiska museet i Stockholm.
Bildene er museenes egne, eller tegninger av Jonas Lau Markussen, og brukes etter lisensen som står under hvert bilde. Teksten er vår egen, basert på museenes registreringer. Se også smykker og sølv.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.