Vikingtiden · ca. 800–1100
Kortkvistruner
Også kalt stuttruner, svensk-norske runer eller Rök-runer
Kortkvistrunene er den yngre futharken i forenklet form: kvistene er kuttet korte, eller står bare på den ene siden av staven. De var raskere å risse, og var trolig hverdagsskriften i vikingtidens Sverige og Norge.
- ᚠfféfe, rikdom
- ᚢuúrslagg, yr
- ᚦþþursjotun, trollmakt
- ᚭąósselveos
- ᚱrreiðritt, ferd
- ᚴkkaunsår, verk
- ᚽhhagallhagl
- ᚿnnauðrnød, tvang
- ᛁiíssis
- ᛆaárgodt år, avling
- ᛌssólsol
- ᛐttýrguden Ty
- ᛓbbjarkanbjørk
- ᛙmmaðrmenneske
- ᛚllǫgrvann, sjø
- ᛧRýrbarlind
Uthevet: annerledes enn langkvist. Trykk på en rune for å lese mer om den.
Hva runenavnene betyr
Runene var bokstaver, men hver av dem hadde et navn som var et vanlig ord. Betydningene under er navnenes, slik det norske runediktet beskriver dem.
- fé · Buskap, og dermed rikdom: kveg var den eldste formen for formue.
- úr · Slagg fra smia i det norske runediktet, duskregn i det islandske.
- þurs · Tursene var jotnene, kaosmaktene utenfor den ordnede verden.
- óss · Elveosen, der ferden begynner. På Island ble runen lest som áss, gud.
- reið · Ritt og ferd: reisen til hest.
- kaun · Et betent sår, og et av de mørkeste versene i runediktet.
- hagall · Hagl, «det kaldeste kornet», som kunne ødelegge avlingen.
- nauðr · Nød og tvang: situasjonen der valgene tar slutt.
- íss · Is, som også var vinterens bro over vann og myr.
- ár · Et godt år: rik avling, fred og overflod.
- sól · Sola, «landenes lys».
- týr · Guden Ty, som ofret hånden sin for å binde Fenrisulven.
- bjarkan · Bjørka, det første treet som blir grønt om våren.
- maðr · Mennesket, som til slutt blir jord igjen.
- lǫgr · Vann og sjø, og fossen som faller fra fjellet.
- ýr · Barlinden, det treet som er grønnest om vinteren.
Kjennetegn
Ni av runene har en egen kortkvistform. Noen er bare halve: ᛌ (s) er en kort strek høyt oppe, og ᛧ (R) en kort strek nede. ᚽ (h) har én kort kvist på skrå over staven i stedet for to lange.
De sju andre, f, u, þ, r, k, i og l, er de samme som i langkvistrunene.
Hvor og når
Kortkvistrunene kalles også svensk-norske runer, og Rök-runer etter Rök-steinen i Östergötland fra 800-tallet, den lengste runeinnskriften vi kjenner.
De var i bruk i Sverige og Norge, særlig på 800- og 900-tallet, og fulgte med vestover. Vi finner dem blant annet på runesteinene på Isle of Man.
De geografiske navnene er likevel misvisende: i Vestfold finnes innskrifter med langkvist- og kortkvistruner fra omtrent samme tid.
Skriften for hverdagen
At formene er forenklet, tyder på at de ble brukt der det skulle gå fort: på tre, bark og bein, til beskjeder, eiermerker og navn. Det meste av det har råtnet bort, så det som er igjen er for det meste stein. Hvor mye kortkvistrunene egentlig ble brukt, vet vi derfor ikke.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.