Vikingtiden · ca. 800–1100
Langkvistruner
Også kalt normalruner eller danske runer
Langkvistrunene er den yngre futharken med lange kvister: hver bistav går helt ut fra hovedstaven. Det er de mest lesbare formene av de seksten runene, og de du oftest ser på de store runesteinene.
- ᚠfféfe, rikdom
- ᚢuúrslagg, yr
- ᚦþþursjotun, trollmakt
- ᚬąósselveos
- ᚱrreiðritt, ferd
- ᚴkkaunsår, verk
- ᚼhhagallhagl
- ᚾnnauðrnød, tvang
- ᛁiíssis
- ᛅaárgodt år, avling
- ᛋssólsol
- ᛏttýrguden Ty
- ᛒbbjarkanbjørk
- ᛘmmaðrmenneske
- ᛚllǫgrvann, sjø
- ᛦRýrbarlind
Trykk på en rune for å lese mer om den.
Hva runenavnene betyr
Runene var bokstaver, men hver av dem hadde et navn som var et vanlig ord. Betydningene under er navnenes, slik det norske runediktet beskriver dem.
- fé · Buskap, og dermed rikdom: kveg var den eldste formen for formue.
- úr · Slagg fra smia i det norske runediktet, duskregn i det islandske.
- þurs · Tursene var jotnene, kaosmaktene utenfor den ordnede verden.
- óss · Elveosen, der ferden begynner. På Island ble runen lest som áss, gud.
- reið · Ritt og ferd: reisen til hest.
- kaun · Et betent sår, og et av de mørkeste versene i runediktet.
- hagall · Hagl, «det kaldeste kornet», som kunne ødelegge avlingen.
- nauðr · Nød og tvang: situasjonen der valgene tar slutt.
- íss · Is, som også var vinterens bro over vann og myr.
- ár · Et godt år: rik avling, fred og overflod.
- sól · Sola, «landenes lys».
- týr · Guden Ty, som ofret hånden sin for å binde Fenrisulven.
- bjarkan · Bjørka, det første treet som blir grønt om våren.
- maðr · Mennesket, som til slutt blir jord igjen.
- lǫgr · Vann og sjø, og fossen som faller fra fjellet.
- ýr · Barlinden, det treet som er grønnest om vinteren.
Kjennetegn
Kvist er det gamle ordet for bistaven, streken som går ut fra hovedstaven. I langkvistrunene er kvistene lange, og flere av runene er symmetriske: ᚼ (h) har to kryssende kvister, ᛘ (m) åpner seg oppover som en gaffel, og ᛦ (R) er den samme formen snudd på hodet.
Ni av de seksten runene har en annen form i kortkvistrunene. De sju andre, f, u, þ, r, k, i og l, er like i begge.
Hvor og når
Langkvistrunene kalles også danske runer, fordi de er typiske for vikingtidens Danmark. Jellingsteinene, som Gorm den gamle og Harald Blåtann reiste på 900-tallet, er risset med dem.
De ble også de vanlige formene på runesteiner i Sverige: de mange runesteinene fra 1000-tallet i Mälardalen bruker i hovedsak langkvistformer. I Norge finnes de både alene og blandet med kortkvistformer.
Hvorfor «normalruner»?
Navnet kommer av at langkvistformene ble de vanligste på runesteinene, og at forskerne har brukt dem som utgangspunkt når de beskriver den yngre futharken. Det betyr ikke at de var mer riktige enn kortkvistrunene. De to fantes side om side, og ble trolig brukt til ulike ting.
Runeoversikten og sidene for hver rune her på nettstedet viser langkvistformene.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.