Før vikingtiden · ca. 450–1000
Angelsaksiske runer
Også kalt futhorc eller anglo-frisiske runer
Mens runerekken i Norden ble kortere, ble den lengre i England. Angelsakserne og friserne la til runer for nye lyder, og endte med opptil 33 tegn.
- ᚠf
- ᚢu
- ᚦþ
- ᚩo
- ᚱr
- ᚳc
- ᚷg
- ᚹw
- ᚻh
- ᚾn
- ᛁi
- ᛄj
- ᛇï
- ᛈp
- ᛉx
- ᛋs
- ᛏt
- ᛒb
- ᛖe
- ᛗm
- ᛚl
- ᛝŋ
- ᛟœ
- ᛞd
- ᚪa
- ᚫæ
- ᚣy
- ᛠea
En vanlig versjon med 28 runer. Håndskriftene har mellom 28 og 33.
Opphav
Runene kom til England med folk fra kontinentet på 400-tallet. Lydendringer i språket ga noen runer nye verdier, og nye runer ble laget for lydene som manglet. Fordi a-runen fikk o-verdi, heter rekken futhorc og ikke futhark.
I bruk til rundt år 1000
Futhorcen ble brukt på steinkors, mynter og smykker, og i håndskrifter side om side med latinske bokstaver. Ruthwell-korset i Skottland, fra 700-tallet, har et langt dikt risset med angelsaksiske runer.
Det finnes også et angelsaksisk runedikt, som beskriver runene vers for vers slik det norske runediktet gjør for de nordiske.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.