Vikingtiden · ca. 950–1100
Runesteiner
De fleste runesteinene ble reist fra slutten av 900-tallet til begynnelsen av 1100-tallet. De er minnesmerker, ikke gravsteiner: de forteller hvem som reiste steinen, og for hvem. Noen sier også hvem som arvet gården, eller hvor den døde falt. Mange var malt i sterke farger.
Her er 16 av dem, og hva som står på dem.
Norge
Norge har færre runesteiner fra vikingtiden enn Sverige og Danmark, men noen av de vakreste. Mange av dem er hugget i rød sandstein fra Ringerike, og det er etter dette området at ringerikestilen har fått navnet sitt.
Første halvdel av 1000-tallet · Vang, Valdres
Vangsteinen
Gåses sønner reiste denne steinen etter Gunnar, brorsønnen sin. Det er hele innskriften, i kortkvistruner langs kanten.
Det er bildet som har gjort steinen kjent. Et stort, skrittende dyr står over et symmetrisk mønster av ranker som vokser ut av to spiraler. Vangsteinen regnes som et av de beste eksemplene på ringerikestilen.
Slutten av 900-tallet og rundt 1000 · Alstad, Toten
Alstadsteinen
En stein med to innskrifter, hugget med omtrent hundre års mellomrom. Den eldste sier at Jorunn reiste steinen etter mannen sin og fraktet den fra Ulvøya på Ringerike. Den yngste er satt opp av Engli etter sønnen Toraldr, som døde «mellom Vitaholm og Gardarike», det vil si på vei østover mot Russland.
Bildene viser ryttere med hester og hunder og en stor fugl, kanskje en jaktfalk. Steinen står i dag i Kulturhistorisk museum i Oslo.
Rundt 1050 · Dynna, Gran, Hadeland
Dynnasteinen
Gunnvor, Tryddriks datter, bygde en bru etter datteren sin, Astrid, «den hendigste møya på Hadeland». Det er en av få runesteiner der en kvinne minnes en annen kvinne, og deler av innskriften er skrevet som et dikt.
Bildet viser de tre vise menn som rir mot Betlehemsstjernen. Å bygge en bru var en kristen god gjerning, og steinen er et tidlig kristent minnesmerke. Den er nesten tre meter høy og står i Kulturhistorisk museum i Oslo.
Danmark og Skåne
Skåne var dansk i vikingtiden, så steinene derfra regnes som danske. Den mest berømte runesteinen av alle står i Jelling, og etter den kom det en bølge av nye steiner over hele Danmark.
Rundt 965–985 · Jelling, Jylland
Den store Jellingsteinen
Kong Harald lot steinen hugge etter faren Gorm og moren Tyra. Han skriver også at han vant hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne. Steinen har derfor fått kallenavnet «Danmarks dåpsattest».
Steinen har tre sider: én med tekst, én med et stort dyr og én med den korsfestede Kristus, den siden du ser her. Den var opprinnelig malt i sterke farger. I dag står den i et glassmonter ved Jelling kirke. Jellingmonumentene står på UNESCOs verdensarvliste.
Rundt 1000 · Aarhus, Jylland
Maskesteinen fra Aarhus
Gunulv, Øgot, Aslak og Rolf reiste steinen etter Ful, kompanjongen sin, som døde «da kongene kjempet». Hvilke konger det var, vet vi ikke.
Steinen er dominert av en stor maske med stirrende øyne og et skjegg som fletter seg ned over steinen. Den står i dag på Moesgaard Museum.
Rundt 1000 · Hunnestad, Skåne
Hunnestad-monumentet
Et helt monument av steiner, reist til minne om sønnene til Gunni Hand. Noen av steinene har bare bilder. Denne viser en kvinne som rir på en ulv med slanger som tøyler, trolig jotunkvinnen Hyrrokkin, som i myten dyttet ut Balders likskip.
Monumentet ble ødelagt på 1700-tallet. En av steinene var borte i over 200 år, til den dukket opp igjen i et brufundament i 2020.
Tidlig 1000-tall · Lund, Skåne
Lundagårdssteinen
Torgisl, sønn av Åsgeir Bjørnsson, reiste steinen etter brødrene sine, Olav og Ottar, «gode landmenn». Midt på steinen sitter en maske mellom to speilvendte dyr.
Steinen ble funnet i ruinene av Allehelgensklosteret i Lund i 1690. Den står nå i inngangen til universitetsbiblioteket i Lund.
Sverige
Over halvparten av alle runesteiner står i Sverige, og flest i Uppland rundt Mälaren. De fleste ble reist i 1000-tallet, da landet ble kristnet, og mange har både kors og en bønn for den dødes sjel.
Første halvdel av 1000-tallet · Frugården, Norra Åsarp, Västergötland
Olsbrosteinen
Gufi reiste steinen etter sønnen Olav, «en meget god dreng», som ble drept i Estland.
Dyret i midten er et stort, løvelignende beist med beina knyttet inn i ornamentikken. Steinen står fremdeles ute, på en haug ved Frugården.
Første halvdel av 1000-tallet · Stora Ek, Mariestad, Västergötland
Stora Ek-steinen
Odd skald reiste steinen etter sønnen Torstein og bygde en bru. Innskriften forteller også at sønnen eide tre gårder og hadde penger til gode hos en mann som het Eirik.
Steinen er mer enn et minnesmerke. Den slår fast hvem som arver, og den har blitt kalt et arvedokument fra vikingtiden.
Første halvdel av 1000-tallet · Gårdby, Öland
Gårdbysteinen
Hertrud reiste steinen etter sønnen Smid, en god ung mann. Broren hans «sitter i Gardarike», altså i Russland. Til slutt skriver steinhoggeren Brand at han har risset runene riktig, slik at de kan leses.
Det store korset i midten viser at familien var kristen.
Rundt 1000–1050 · Anundshög, Västerås, Västmanland
Runesteinen ved Anundshög
Folkvid reiste «alle disse steinene» etter sønnen Heden, bror til Anund. Runene er risset av Vred, og steinen står fremdeles på sin opprinnelige plass.
Den står ved den store gravhaugen Anundshög, sammen med en rad av bautasteiner og flere steinsettinger formet som skip.
Andre halvdel av 1000-tallet · Skråmsta, Haga, Uppland
Skråmsta-steinen
Ingefast lot steinen reise etter faren Olev, og Øyd etter mannen sin.
Det lange, slanke dyret som fletter seg i løkker over hele steinen, er typisk for urnesstilen, den siste kunststilen i vikingtiden.
Andre halvdel av 1000-tallet · Nora, Danderyd, Uppland
Norahällen
Her er runene hugget rett i berget. Bjørn, Finnvids sønn, lot hellen hugge etter broren Olav, som ble svikefullt drept på Finnheid. Innskriften avsluttes med en bønn for sjelen hans.
Så kommer det som gjør hellen spesiell: den slår fast at gården er odel og arv etter Finnvids sønner. Hellen er altså også et skjøte.
1000-tallet · Sanda, Gotland
Sanda-steinen
En bildestein med runer, typisk for Gotland. Innskriften er bare tre navn: Rodvisl, Farbjørn og Gunnbjørn.
Bildene øverst viser et par på et høysete, et spyd som skifter hånd og tre menn som går med spyd, sigd og klubbe. Noen tolker de tre som Odin, Tor og Frøy, men det er usikkert.
Rundt 1100–1130 · Ardre kirke, Gotland
Gravkisten fra Ardre
Ikke en stående stein, men platene fra en gravkiste av sandstein fra Ardre kirke. Den var malt i farger. Likvatrs sønner laget den for moren Ailikn, og innskriften ber Gud være nådig mot henne.
Selv om innskriften er kristen, viser bildene motiver fra de gamle fortellingene.
Utenfor Norden
Vikingene tok med seg runene dit de reiste. Runeinnskrifter er funnet i England, Irland, på Man, i Russland og så langt unna som i Istanbul.
Tidlig 1000-tall · St Paul's Churchyard, London
St Paul's-steinen i London
Gina og Toke lot denne steinen legge. Den var endeplaten på en gravkiste ved St Paul's Cathedral, og dyret er hugget i ringerikestil. Det er spor av blå og rød maling på den.
Steinen er trolig fra tiden da Knut den mektige var konge over både England og Danmark, og det var mange skandinaver i London.
Innskriftene er gjengitt med våre egne ord, ikke ordrett. Fotografiene er museenes egne, og tegningene er laget av Jonas Lau Markussen og delt med CC BY-lisens. Lisensen står under hvert bilde. Se også vikingenes våpenog runeradene.
Interessert i runer og norrøn mytologi?
Få dagens rune, nye artikler og nytt fra norrøn mytologi rett i innboksen. Gratis, og du kan melde deg av når som helst.